landslaget liten NNHSlogo
10. juni 2017:
Helgelandskeid 2017
01. august 2017:
Aktivitetscup 2017

Andrea Eike og Eike StjerneDåkkå sitt distanseritt.

Det endte i tårer, gledestårer

Vi trener etter noe lenge, vi lengter etter å få prøve oss ut. Hvor går grensen for oss som en ekvipasje?
Hvor mye skal du legge i det?

Far hadde vært en engel og vist entusiasme for å få Dåkkå, nordlandshesten opp i klassene.
Dette gav meg litt kick! Ikke særlig gøy å reise på stevner som er så langtrukken når sjåføren har noe imot det.

Denne gangen stor LA, 62 km nasjonal for tur, fri fart.

Start

Snart klar for start, siste finnish før vi legger ut på vår første etappe på 40 km.

Skulle vi få kjenne en baksmell?

En månede før rittet fikk Dåkkå en kjedelig skade på bakbeina.

Aldri før har jeg vært så nervøs i væt.kontrollene, bare det å vite at Dåkkå hadde vært så halt for en stund tilbake i tid gjorde meg livredd. Jeg prøvde ikke å si noe, for å gjøre hestepasserne o.l like nervøse som meg.
Jeg sjekka over beina hennes 10001902928 ganger, ikke kunne jeg kjenne noe ømmet eller noe som ikke skulle være sånn som det var. Men allikevel var jeg livredd.

På med transportbeskytterne å trykka hesten inn i hengeren for vi durte avsted 06-45 i retning av Gyland hvor stevnet skulle holdes.

Amalie

Amalie som er med å slaver

Væt.kontoroll og start

Da vi ankom Gyland tok vi bare hesten i væt.kontrollen så fort som mulig.
Veterinæren sjekka godt over henne, ryggen, beina, tarmlyder, skoene, puls osv. Vi tok travprøven og han forteller oss at alt ser fint ut og ønsker oss lykke til.
Jeg følte meg 100 ganger lettere, og vi vare klare til start!

De gode medhjelperne hjalp med på-salinga og alt det dillet.
Hadde aldri klart meg uten!

Starten går:

Starten går og vi er bare 4 startende i klassen på 62 km.
Jeg og veninna mi, Ida Moen på Nellys Myles legger oss først og vi rir innover natursjønne omgivelser.
Dåkkå er kjempefin å ri, går bra fremover, men ikke på den måten at hun BARE skal frem, helt flott! : )

Vi blir innhentet av en annen ekvipasje etter 2 mil, i enden av første etappe, og vi tre holder sammen nesten helt inn til mål.

StartenStarten, Dåkkå skal følge med på hvem som heier henne i gang, Ida med Myles rett bak

Puuh, første etappe på 4 mil unnagjort.
Dåkkå var litt treg i pulsen den dagen, men hjalp mye da vi fikk vannet henne.
Nok en gang er jeg DRITNERVØS for vet.kontrollen, pulsen var kjempefin, ingen halthet eller noe som kunne trekkes på. Og vi får lov til å fortsette!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

2. etappe

ute på 2.etappe

2. etappe skilte jeg lag med Ida/Myles som red ut 10 minutter før meg. Dåkkå gikk fantastisk alene,som de fleste hester hun har tendenser til å bli litt redusert når hun er alene, men hun gikk som en helt!

Plutselig treffer jeg på hestepassere fra klubben min, Lund Kjøre-og rideklubb, og det er vist på tide å snu..
Litt paff blir jeg, for jeg ville lengre, og Dåkkå blir også veldig frustrert! SNU NÅ?! Hun ville jo lengre!
Jeg får henne opp i trav igjen, og vi tripper avgårde igjen.

Hun prøver å hive seg inn på alle stikkveiene som mulig for å få en eeeenda lengre tur.

«Jeg sitter med klump i halsen, hun er jo bare helt fantastisk det vi traver avgårde..»

Vi kommer oss ned til Gyland og inntar stevneplasser på galoppbanen. Jeg hører applaus og at speekeren forteller hvem som kommer inn, jeg smiler litt for meg selv, dette er jo gøy!

Verdens beste hjelper, Amalie kommer stormende hjelper meg med salen og alt jeg måtte trenge.
Vi tar pulsen og den er enda litt høy.

Skritter henne litt, og hun synker etter hvert.

På en stund hadde jeg 9 hjelpere som som var med rundt å løp for meg, og ville ta del i alt. Men dette ble litt mye, så jeg måtte sende vekk de aller fleste! : ) Ikke verst når folk som er på stevneplassen fra rideklubben vil være med å hjelpe! Lise Marie hjalp meg enormt, hun har mye mer stevneerfaring med distanse enn meg, tross hun hadde ridd 8 mil selv og sikkert var enormt sliten.

Dåkkå er nede i puls og vi går så rolig inn til vet.gaten som mulig, «puls 32!»
Pulsen blir tatt, jeg setter meg på huk, men Dåkkå er for opptatt med alle hestene rundt seg, så hun har ikke tid til å ta ned hodet sitt.

Pulsen blir godkjent, og jeg puster ut. Hun er i bra stand, og nå gjenstår bare travprøven.

Jeg er så nervøs. Vi løper bortover, snur, og løper tilbake.
Veterinæren sier «Gratulerer, dere er godkjent»

«Jeg kjenner tårene presser på og alle kommer stormende meg gratulasjoner og klemmer før jeg kommer meg ut av væt.gaten, både kjente og ukjente.»
Ikke at dette hjelper på tårene. Dåkkå forstår det så godt, hun vet hvor god hun er. Og hun vet hvor stolt jeg er av henne. Det lyser i øynene hennes.

PremieutdelingPremieutdeligng og en 3. plass

På premieutdelinga sitter jeg oppå hesten min og mottar 3.plassen med den fantastiske skapningen min.

Gjett om jeg var meget stolt av min lille nordlandshest? :-) ohyes I was!

Vil si tusen takk til alle som hjalp meg gjennom stevnet, i tiden før og etter!
Tusen takk for Gyland Hestesportslag som er fantastisk flinke til å arrangere og lager et så stemmningsfult stevne!
Og takk ikke minst til Dåkkå, du er helt fantastisk rå, lille venn. Jeg elsker deg av hele mitt hjerte.

Og gratulerer så kjempemasse til veninnene mine, Kine med 1.plassen som juniorrytter, og Lise Marie med 2 plassen som juniorrttyer!
Ida som fikk en delt 1.plass på 6mila!

----------------------------------------------------------------------------------------------------

Nordlands-/lyngshestlaget i Rogaland & Agder gratulerer Andrea så mye med denne innsatsen. Dette er en fantastisk prestasjon.

 

Bli medlem

Logg inn  
Webdesign: Bjerkli Bilde&Design • Nettløsning: Jørn Holm