Rimfakse 2 ble født i 1935 på gården til Lars Larsen på Karnes ved Lyngseidet og han skulle senere bli den første statseide hingst for denne hesterasen i landet. Som føll ble Rimfakse i 1937 solgt til Kjellmoen i Målselv hvor han etter hvert ble brukt i forefallende arbeid på gården.

 

Sommeren 1939 ble det holdt en utstilling for lyngshester i Manndalen i Kåfjord. Tidligere var det riktignok blitt holdt to separate utstillinger for spesielt denne hesterasen, men fremmøtet til utstillingene var heller dårlig. Rapportene fra utstillingene forteller at mange mente denne hesterasen måtte vurderes å være utdødd. Så ble likevel utstillingen i Manndalen avholdt og til fagfolks forundring fant man her en hel gruppe renrasede lyngshester. Det viste seg nemlig at man i denne bygda, som den gang var veiløs og noe isolert, hadde en lang tradisjon med avl av nettopp denne hesterasen. Denne oppdagelsen ga fagfolkene ny giv i arbeidet for å bevare rasen og etter utstillingen ga staten for første gang økonomisk støtte til videre avlsarbeid. 

Lyngshesten var nå registrert som en egen hesterase og det resulterte i at staten ønsket å kjøpe inn en hingst til de hoppene man hadde funnet. Etter litt leting fant man fram til Rimfakse i Målselv. Høsten 1939 ble Rimfakse kjøpt inn og herredsagronomen i Kåfjord, som selv drev gårdsbruk i Manndalen, ble forespurt om å være forvert – noe han sa ja til. Ved siden av at hingsten ble brukt som en allsidig hest på gården, ble den også aktivt brukt som avlshingst. Rimfakse ble far til en betydelig gruppe hester i hele distriktet. Kjent er den også som far til både faren og mora til Nordlandssvarten, en hingst som senere ble 1. premiehingst i Nordland. 

 

Høsten 1944 ble en stor del av lyngshestens kjerneområde evakuert. Troms landbruksselskap hadde i årene fra 1939 vært en aktiv pådriver i det systematiske avlsarbeidet som nå var etablert og man så med stor bekymring på det som kunne hende med de få avlshestene man hadde. Landbruksselskapet skrev derfor høsten 1944 og vinteren 1945, flere inntrengende brev til den tyske krigsmakten hvor man sterkt anmodet om at det måtte tas hensyn til de få eksemplarene man hadde av denne hesterasen i Norge. Om det var det som hjalp, det vet man vel ikke med sikkerhet, men alle brevene ble høflig besvart med beskjed om at disse var videresendt til krigsledelsen.

 

Det er litt ulike beretninger om hva som videre skjedde med Rimfakse vinteren 1944/45, men etter samtaler blant annet med forvert, er den historien jeg fester mest lit til slik: Rimfakse ble sammen med flere andre hester hentet fra Manndalen til Nordreisa. Ved tyskernes tilbaketrekning fra Finnmark og Nord-Troms vinteren 1945 med den brente jords taktikk, ble Rimfakse sammen med andre hester brukt til å dra krigsmateriell fra Nord-Troms til Balsfjord. Tyskerne hadde utskipningshavner både i Tromsø og Balsfjord. Øyenvitner forteller at de så lange kolonner av hester dra store lass med krigsmateriell sørover. Det var vinter med is på veiene og hestene var dårlig skodd, hvis de ble skodd i det hele tatt. Det gikk selvsagt sterkt ut over beina på hestene.

Etter frigjøringen ble iallfall Rimfakse 2 funnet igjen i Balsfjord. Flere andre lyngshester ble etter krigen funnet igjen i det samme distriktet. Da Rimfakse kom til rette og ble hentet tilbake til forvert, var han så ødelagt i beina at han ikke lenger kunne klare seg. Han endte derfor sine dager høsten 1945.