landslaget liten NNHSlogo
10. juni 2017:
Helgelandskeid 2017
01. august 2017:
Aktivitetscup 2017

På denne sida vil vi presentere hester og hendelser som er litt utenom det vanlige; rørende, hyggelige, spennende og fantastiske, og vi er avhengige av at dere sender inn stoff! Send til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

To hester er presentert:

Pernille 61
Yme

PERNILLE 61 – EN UNIK HOPPE

Undertegnede er utdannet Ridefysioterapeut, og da jeg ble tante til en funksjonshemmet jente, var ikke veien lang til å prøve å finne en egnet terapihest til henne. Etter råd fra den erfarne veterinær og hestedommer Per Gjestvang, fikk jeg kontakt med mangeårig avler av NL-hest i Sør-Norge, Dr. Torp, som hadde èn hest igjen å selge av sin tidligere store flokk av NL-hester – ei gammal mærr, den 18 år gamle Pernille 61.

Hun var unnfanget i Nord, etter et møte mellom Monar 13 og Lassi 58 i 1964, før Lassi ble solgt sørover, og Pernille ble født – muligens i Larvik – i 1965. Dr. Torp fikk raskt nyss om henne, og hun ble snart en del av hans flokk av renrasete avlsmærrer, og hadde hittil sjenket ham hele 13 flotte og verdifulle føll av rasen.

Vårt første møte en oktoberdag i 1983 var ikke helt lovende – den hvite hesten var gøørmøkkete etter lang tids utegang, og min prøveridning resulterte i resolutt avhivning. Men jeg løftet på den lange luggen, og så inn i to store, mørke og kloke øyne – og min niese var ikke i tvil: "Pernille er MIN hest!" – At dama var drektig med sitt 14. føll, medførte at vi lurte litt på hva vi skulle gjøre med en småtting til våren, uerfarne som vi var med føll...

Etter kort tid forstod Pernille at hennes nye, faste rytter var både liten og "vaklete", så hun gikk pent og forsiktig fra første dag, og lærte seg fort muntlige kommandoer – den perfekte Terapihest. Når tanta satte seg opp, gikk det mer i bukkesprett og andre utfordringer.

skann PernilleII skann PernilleIV
Pernille går snilt og pent, og morfar,
Audun Boysen, er alltid med.
Føll nr. 14, Sunniva 324, e. Mjøsrauen 27

25. mai 1984 om morran fikk vi melding fra stallen: "Føll ankommet!" – Det første føll født på gården på mange, mange år. En liten, rød skjønnhet fikk navnet Sunniva. Fra første dag meget selvstendig og særdeles frekk mot oss to-fotinger. Men når Pernille forlangte "kom her, din lille rakker", gikk hun pent ved mammas side – en naturlig oppdragelse som kunne brukes for utdanningen av en fremtidig terapihest.

Sommeren 1985 ble Pernille sendt på besøk til den flotte, svarte 1.pr. avlshingsten Silkesvarten 72, som var kommet nordfra – da håpet om et svart føll kanskje kunne bli oppfylt.

Kl. 7 om morran en desemberdag kom melding fra stallen om å komme så fort som mulig – Pernille var "dårlig i magan" – ja, det var bare forbokstaven! Veterinæren konstaterte akutt tarmslyng, og eneste mulige redning var øyeblikkelig operasjon – noe som medførte vekking av mulig transportør, samt at det spolerte julebordet de skulle ha på veterinærhøgskolen, da vi kom inn med en omtrent døende hest, som krevde øyeblikkelig operasjon. Ikke at vi ble levnet mye håp: De hadde forsøkt å redde utallige tarmslynghester, og hittil hadde bare èn overlevd. Og at mærra var gammel og attpåtil drektig, ja, det stilte det ikke akkurat i bedre favør.

Pernille ble spretta opp og 2 meter tarm kutta bort, og i journalen kunne vi lese: "6 mnrds foster observert". En student ved navn Martin ble satt til å være nattevakt på henne – og etter 3 dager kunne man lese: "3 pærer kommet ut, hoppa virker kvikkere."

Utrolig nok overlevde hun – som hest nr. 2 i Norge – og veterinærene trodde det omtrent ikke selv, da hun etter bare 3 uker kunne komme hjem – på Lille Julaften. Da samme sjåfør ble kontaktet for retur, trodde han ikke sine egne ører: "DEN hesten??!!"

Så gikk månedene frem mot fødsel i mai, og vi var rimelig nok ganske nervøse, og voktet henne dag og natt. Da vi en kveld dro hjem for å spise litt middag, gikk det bare 20 minutter, så ringte Bonden: "Nå kan dere komme, for fålan er her!"

skannPernilleVI

I stallen lå en fornøyd Pernille, med sitt 15. føll

Det var en liten hingst, honning-gul, og så hadde den litt "rare" øyne – lyse liksom. Ønsket om svart eller skimmel føll ble ihvertfall ikke oppfylt, og etter noen dager skjønte vi ingenting – føllet var lysegult med BLÅ øyne. Dette krevde undersøkelser, og i gamle skriv fant man et mulig svar: "Den gamle rasen i nord var ofte lys og glasøygd" – og Gulliver, som vi kalte ham, hadde tydeligvis arvet slike gener.

Ja, jeg tenkte ikke noe særlig på at dette "blåøyd hvite" føllet kunne være forsmaken på en senere ganske livlig "debatt" blant avlere av NL-hest, siden man hittil ikke hadde hatt særlig mange gule og borkete, samt svarte og skimler med "gulgen". – At da skimle Pernille og svarte Silkesvarten begge hadde genet for gult, og at den 25% sjanse for at føllet skulle bli blåøyd hvit skulle slå ut, var litt av en overraskelse.

skannPernilleV
Ikke mange NL-hopper har hatt DENNE utsmykning: TO hvite sløyfer!


Siden Pernille hadde fått en 2.pr. tidligere, ville jeg "prøve henne" på en utstilling, på Biri i september 1985 – da alt styret etter operasjonen og føllingen hadde gitt seg. Siden hun hadde flere av sine tidligere 13 føll som premierte avkom i nærheten, tok jeg jobben med å samle nok avkom til en avkomsbedømmelse i samme slengen.

DET ble litt av en opplevelse, for det resulterte i at Pernille ble bedømt med 1.premie som individ OG at hun fikk 1.pr. for avkom – TO hvite sløyfer!

 

Gulliver var et snilt føll, og siden han nå var føll etter to 1.pr.-foreldre, tenkte jeg at han burde få en sjanse på utstilling, så jeg satte han ut på "legd" til kjentfolk som kunne ha en hingst i to år. Han stilte derfor som 2-åring på Dyrsku'n i 1988 – og må si jeg ble overrasket, da bedømmelsen var god, men at hans FARGE ikke var "lov". Da hadde det nemlig i mellomtiden dukket opp flere "blåøygd hvite" – særlig etter Silkesvarten. De gule, borkete, svarte og skimle "slapp igjennom" – men ikke Gulliver. – Ja, ja, han fikk i hvert fall være hingst til han rundet 3 år, og ble en utmerket dressur- og bruks-hest.

Sommeren 1987 ble Pernille og 3-årige datter Sunniva sendt til den praktfulle skimle 2.pr.-hingsten Emil 90 – vi hadde fått smaken på føll. Våren 1988 kom to nydelige hoppeføll, og Pernille overrasket nok en gang, med et sølvsvart føll – denne gang med Emil's gener som "skyld" i fargen, som den gang var ganske ukjent.Sølvsvarte Sifrin – ja, Sifrin betyr "sølv" på gammelnorsk.

skann Sifrin

Sifrin 88-3554


Siden har "sølvgenet" også blitt vederfaret mye oppmerksomhet, mens vi bare syntes at Sifrin 88-3554 var utrolig vakker med sin kokesjokoladefargete pels og lyse man og hale. Ja, Sifrin var et "ønsket" føll, da folk nordpå hadde innsett at det faktisk fantes godt avlsmateriell bevart i Sør-Norge, og ønsket å gjeninnføre gener, og "bestilt" henne nordover.

Sifrin fikk 3.pr på første utstilling hun deltok på, men dessverre fikk hun ikke bidratt mye til avlen, med bare 3 føll, som siden ikke er blitt fulgt opp mht. stamme. Hun ble dessverre ikke så gammel.

Siden Sunniva 324 – nå en 2.premiert hoppe, også var i familien, kan jeg bare nevne hennes første føll, Ellisif, f. 1988 (e. Emil 90). Hun ble solgt til Sverige, og har i alle år vært en god brukshest på et lite "torp".

Innimellom føll og folk, så var Pernille en perfekt terapihest, som omtrent daglig bar sine funksjonshemmede ryttere frem til en hyggeligere hverdag og et bedre liv.

I 1989 "gjorde jeg det igjen" – dvs. førte Pernille og Sunniva til hingst – denne gang 1.pr-hingsten Viktor 81, og resultatet uteble ikke: Pernille fikk sitt 17. føll, en gul hoppe, Fjærill 35-9012, og Sunniva en rød hingst, Tjalve 35-90-05.

Tjalve ble eksportert til Sverige, til en engasjert oppdretter av rasen her – han skulle etterfølge Prins Årvåk 52, som hadde vært brukt her i flere år, og nå ville de ha en ny avlshingst. Dessverre strandet det hele, da Tjalve måtte avlives som 5-åring, etter å ha skadet seg alvorlig på piggtråd. Nå er det ingen avlshingst i Sverige, dessverre.

Pernille's 17. og siste føll var Fjærill 90-3513 – en vakker gul 3.pr.-hoppe, som siden har ført sin familie videre, gjennom flere føll.

Det var tydelig at Pernille elsket å være mor, og med sin unike bakgrunn og historie, for å bevare kvalitetene i en helt spesiell hesterase, så lot vi henne gi liv til så mange føll, i håp om at hennes gener blir tatt vare på.

Av Pernilles 17 føll, er det bare døtrene som har blitt høyt premierte – da dessverre ingen av eierene av hingstene har fremmet disse – Skjønt, Heimrun 198, e. Pluto f. 1970, e. Pernille, har avlet den praktfulle hingsten Sjarm 90-3511.

Selv var Pernille utrolig vakker, særlig i sommerpels – når vi hadde børstet av millioner av hvite hår rundt Påsketider.

Etter at Pernille rundet 25, valgte vi å ikke sette flere føll på henne – selv om hun tydelig trivdes med å være mamma. Hun fikk i stedet være sjefshoppe for sin familie av sønner, Hugin og Gulliver og døtrene Sunniva og Fjærill.

Hennes viktigste oppgave var å være terapihest, og den oppgaven skjøttet hun til fulle.

Om vinteren kunne Pernille se ut som "ei geit", men sommerstid var det mange som trodde hun var en "edel ponni".

Da vi fikk små to-beininger i familien, var Pernille er selvfølgelig deltager i våre liv.

Den siste vinteren Pernille levde, hadde hun problemer med hjertet, og vi tok hensyn til dette. Derfor fikk hun bare lette ryttere og masse kos.

Man kan gjøre seg mange betraktninger om hester, og jeg har kjent ganske så mange – bla. avkommene etter Pernille – og de har arvet MYE etter sin mor/mormor/oldemor osv.

Pernille var en hest som umiddelbart forstod hva det ville si å "ta ansvar" – være en Terapihest, som alle funksjonshemmede trygt kunne ri på. Hun VISSTE at vi hadde "reddet henne" den gangen med tarmslyngen – og siden var hun bare helt utrolig tillitsfull og "mild" – som en "skytsengel" av en hest.

En sånn hest som Pernille finner man bare EN gang i livet – en hest av en million!

Nå har jeg hennes datter Sunniva 324 – "bare" 26 år gammel, og hun har fulgt oss i alle år, og hun er meget LIK sin mor – en utrolig snill og god hest – NL-hest, selvfølgelig!

Ja, jeg kunne skrive mye om Sunniva 324 også – det får bli en annen gang.

MVH Trine Boysen

Pernille skann 
Pernille koser med liten unge

Pernille skannII
Pernille elsket små barn, og gikk pent ved siden av dem og passet på dem.


YME SIN HISTORIE

gunne4023

Mor: Vira 260
(Rød Viridatter, avlshoppe/gardshest uten egne prestasjoner, mor til bl.a. Tara (helsøster til Yme med forholdsvis gode travtider)

Far: Rasmus 137
(Lys rød (gul?) med lys man og hale. Talentfull ung hingst som blei avliva etter en trafikkulykke, få avkom)

  • Yme er født hos Henrik Nygard, Lauksletta på Arnøy i Nord-Troms
  • Kjøpt av Geirmund Vik, Storslett, Nordreisa som ½ -åring
  • Trent og litt brukt i trav og galopp hos Geirmund før han blei solgt til Brynjar Fredriksen, Loppevoll, Nordreisa i 1992
  • ikke stilt ut fordi han var klapphingst
  • testikkelen kom ned da Yme var 2,5 år. Kastrert som 3-åring
  • sto hos Anita Dahl i Harstad i travtrening vinteren 2002/2003
  • Silje Hansen i Nordreisa vært fast travkusk og rytter på Yme i mange år, Sofie D. Reksten har også brukt ham i noen år. De starta blant annet høsten 2007 i NNM sprang for lag og i NM 2007. Øystein Fredriksen, som er Yme sin eier i dag bruker Yme i kjøring og ridning.
  • Yme har vært utlånt til familien Fevang i Andebu, Vestfold, der han vant begge øvelsene han deltok i (trav og galopp) i sitt første Sør-Norske mesteskap.
  • Yme innehar i dag rekorden for C-ponnier med tida 1.51.9, som han satte på Jarlsberg travbane i 2004. Yme har satt banerekord på alle banene han har gått både i sør og i nord.

Yme er brukt til:

  • gårdsarbeid
  • kjøring; vinter og sommer, en- og flerspann, bryllup og andre oppdrag, blant annet kjøring av Dronning Sonja i Nordreisa i august 2007, 8-spann, kuskesertifiseringseksamen 2009
  • trav: Norsk rekord 1.51,9 (Jarlsberg travbane 15.10.04). Rekorden står fortsatt i dag (2009)
  • sprang, han har hoppa 1,10 m
  • dressur (LC), beste resultat 70 % (Hesteleiken 2007)
  • galopp
  • turridning (fjell med rytter/kløv)
  • rideopplæring av barn

Yme var tidlig med i utviklinga av trav med lyngshest i Nordreisa (først i landet). En av flere gode 2 – 4 åringer (Trollvik Mikko, Kamper, Kosakk, Reisa Luna).
Starta i travløp på Grenaker som 2 – 3 åring.
Vant galoppløp for lyngshest på Øvrevoll som 4 – 5 åring
Vant NM i trav for lyngshest i Orkdal og på Leangen
Yme har deltatt jevnlig i travløp, sprang- og dressurstevner i Troms og gjennomgående gjort det meget godt.
Yme har vunnet ponniklassen i Hesteleiken i Nordreisa (5-kamp med både kjøre- og ridedisipliner) i alle fall 4 år. De tre beste øvelsene teller sammenlagt. Et år vant han med tre førsteplasser!
Yme har deltatt i NM begge gangene det har vært arrangert og har vunnet trav, galopp og presisjonskjøring.

Som Silje Hansen i Nordreisa sier: "Han é en fantastisk allsidig og god hest. Suverén!"

 

Bli medlem

Logg inn  
Webdesign: Bjerkli Bilde&Design • Nettløsning: Jørn Holm